Illustrasjon: Tolv hverdagsoppgaver – e-post, rapporter, møtereferater – ramler ned og hoper seg opp. Så sorteres de: Ti delegeres til KI, og to havner hos deg til vurdering. Animasjonen gjentar seg til du trykker på knappen under.
Dra i lappene – eller la KI sortere dem.
KI endrer arbeidet i alle fag. Jeg hjelper ledere, team og fagfolk i norske virksomheter med overgangen – basert på forskning om hvordan folk faktisk tar KI i bruk, og erfaring fra å bygge egne produkter med den.
Blant programmerere er det allerede i gang. Mange erfarne utviklere som har skrevet hver linje selv i flere tiår, skriver nå bare en liten del av koden – KI skriver resten. Jobben deres er å bestemme hva som skal lages, vurdere resultatet og ta ansvar for det. Selv opplever jeg ikke det som et tap, men som en ny og mer spennende måte å jobbe på.
Programmering ble truffet først, fordi det er lett å sjekke om koden virker. Men det samme skiftet er på vei inn i saksbehandling, rådgivning, analyse, undervisning, markedsføring og ledelse. Spørsmålet er ikke om arbeidet deres endres – det er om dere er med på å bestemme hvordan.
Dere slutter ikke å lage ting. Dere begynner å styre hvordan de blir til.
KI-innføring er sjelden et teknologiproblem. Det er et menneske- og organisasjonsproblem – og det er der de fleste kjører seg fast.
Ansatte prøver seg fram på egen hånd, ofte med private verktøy. Kompetansen blir sittende hos enkeltpersoner, uten felles praksis og med usikkerhet om hva som egentlig er lov.
Tiden som spares, forsvinner i hverdagen fordi arbeidsflyten rundt verktøyet er den samme. Det er det kjente produktivitetsparadokset – og veien ut er bevisst læring (min forskning), ikke flere lisenser.
Store virksomheter har ofte egne folk på dette. Små og mellomstore har sjelden noen med ansvar for KI – og vet ofte ikke hvor de skal begynne.
Holdninger til KI varierer med personlighet, alder og hva teknologien skal brukes til. Når usikkerheten ikke tas på alvor, blir den til stille motstand – og gode folk melder seg ut.
Det er lov å kjenne på at noe tar slutt – og å se tilbake på det med glede. Det er nettopp fagkunnskapen som gjør at dere kan styre KI godt: stille de riktige spørsmålene, vurdere svarene og ta ansvar for resultatet. Faget blir ikke borte. Det flytter seg.
Fra en første felles forståelse til arbeidsflyter som faktisk brukes. Alt tilpasses faget deres – dette er ikke et standardkurs i KI.
For ledergrupper, fagmiljøer og samlinger som trenger et felles bilde av hva som skjer.
For team og virksomheter som vil fra spredt prøving til felles vaner.
For dere som har en idé, et internt behov eller en prosess som burde vært automatisert for lenge siden.
Dere forteller hvor dere står. Jeg sier ærlig fra om jeg kan hjelpe – og hvordan.
Vi finner oppgavene der KI gir mest – og menneskene som må med for at det skal virke.
Små, raske forsøk på deres egne oppgaver. Det som virker, beholder vi. Resten legger vi bort.
Felles praksis, tydelige rammer og folk som kan stå på egne bein.
Jeg har bakgrunn i organisasjonspsykologi, ikke i programmering. Likevel har jeg bygget og lansert disse produktene – ved å styre KI i alt fra kode og design til tekst og markedsføring. Det er den samme overgangen jeg hjelper andre med.
En app-blokkerer der du må gjøre deg fortjent til neste pause. Les, studer, beveg deg eller lag noe – og bruk innsatsen til å låse opp appene du liker.
Se i App Store
Gjør rå DNA-data fra 23andMe, AncestryDNA og MyHeritage om til lesbare helserapporter, basert på over 16 000 kuraterte varianter.
Besøk genosight.aiJeg har også bygget systemer der KI gjør arbeidet, mens jeg bestemmer retningen og står for kvaliteten – blant annet en automatisert produksjon av nyhetsbrev som henter inn og velger ut lokalnyheter, og et KI-drevet videostudio for markedsføring. Slike arbeidsflyter kan bygges i de fleste fag.
Jeg er ph.d.-stipendiat ved NTNU, der jeg forsker på holdninger til og bruk av kunstig intelligens – hvem som tar den i bruk, hvem som nøler, og hvorfor. Jeg har master i arbeids- og organisasjonspsykologi og forsker også på brukeropplevelser i virtuell virkelighet.
Ved siden av forskningen jobber jeg med organisasjons- og lederutvikling hos Østlyng & Bjerke og bygger KI-drevne produkter gjennom Rework. Den kombinasjonen er poenget: Jeg vet hva forskningen sier om mennesker og KI – og jeg vet hvordan det føles å gjøre overgangen selv.
Ja – det er nettopp poenget. Skiftet treffer alle fag, og de største gevinstene ligger ofte i vanlig kunnskapsarbeid: skriving, saksbehandling, analyse og rådgivning. Dere trenger ingen utviklere for å komme i gang.
Det er det vanligste utgangspunktet. Verktøyet er sjelden problemet. Det som mangler, er felles praksis, tid til å lære og noen konkrete arbeidsflyter å starte med. Det er der jeg begynner.
Noen oppgaver forsvinner, og noen roller vil endre seg mye. Men fagkunnskapen blir ikke mindre verdt – det er den som gjør at arbeidet med KI blir godt. Jobben min er å sørge for at endringen skjer sammen med folkene deres, ikke over hodet på dem.
Det er sunt. Skepsis er informasjon, ikke motstand som skal overkjøres – og jeg tar den på alvor fra første dag. Ofte er det de skeptiske som ser risikoene først.
Vi starter innenfor rammene dere allerede har, og blir tydelige på hva som kan deles med hvilke verktøy. Gode retningslinjer er en del av jobben, ikke et vedlegg til slutt.
Det kommer an på omfanget. Etter en første prat får dere et konkret forslag med tydelig innhold og pris – så vet dere hva dere sier ja til.
Fortell kort hvor dere står, så finner vi ut om og hvordan jeg kan hjelpe. Foredrag, omstilling, bygging – eller bare en kaffe.
E-postprogrammet ditt skal ha åpnet seg med meldingen klar – trykk send der. Skjedde ingenting? Skriv direkte til sebastian@rework.no.